Changemakers | Jenny Micko

Hvem er Jenny Micko?

Jenny Micko er 40 år, kommer fra Sverige og er gift med Thomas Methlie. Sammen driver de Askøy Dyrefristed som er hjem for 82 dyr. Jenny arbeider som forfatter og frilansjournalist og er også kommunikasjonsansvarlig for FugleAdvokatene. Før de startet Askøy dyrefristed satt hun i styret for Dyrebeskyttelsen Bergen – livet er bedre med dyr, og har lang fartstid som frivillig i samme organisasjon. Vi tok en prat med Jenny for å bli bedre kjent.

Men vent litt, hva er egentlig et dyrefristed?

Et dyrefristed eller det som på engelsk kalles et sanctuary, er en plass hvor hensikten rett og slett er å la dyrene få leve livene sine i et så naturlig miljø som mulig, uten utnyttelse. I harmoni med menneskene, men på sine egne premisser. De blir godt ivaretatt, får næring, kjærlighet og oppfølging av dyrlege når det trengs. Vår erfaring er at det er en tøff jobb, men man belønnes med stor glede over å se at dyrene har det bra, trives og er trygge.

Til vår store glede dukker det stadig opp mennesker som ønsker å gjøre en innsats for dyrene. Som anerkjenner at dyrene har en egenverdi bakenfor produksjonsverdi. Som Jenny og Thomas! I samarbeid med dem om flere som driver fristeder, frigårder og rehabilitering av dyr, jobber vi nå med å lage et ressursbibliotek her på nettsiden for dere! Vi gleder oss til å dele det!

Her vil du derfor fremover finne mye informasjon om hvordan du kan gå frem for å hjelpe ulike dyr uten/med utfordringer og hvordan du kan bidra på andre måter til de som allerede er i gang med dette viktige arbeidet.

Jenny, kan du fortelle litt mer om deg selv?

Ja, jeg flyttet til Bergen fra Sverige i 2000, sammen med mine tre katter. Ett år senere møtte jeg på en forlatt hund i typisk bergensk pissregn. Det viste seg at eieren tilhørte rusmiljøet å ikke kunne sørge for henne på en god måte. Jeg fikk overta henne, og Molly ble min beste venn de neste ti årene.

Samtidig engasjerte jeg meg i Dyrebeskyttelsen Bergen, og satt de siste årene i styret. Vi fokuserte på katter, men i 2014 fikk jeg opp øynene for gatehundene på Kreta. Under en ferie fant jeg en hjemløs valp, det ble starten på mitt engasjement for Kretas hjemløse dyr. Vi har i dag tre hunder og en katt fra Kreta.

Etter hvert begynte jeg å se lenger enn til bare de typiske husdyrene. Spørsmålet: Hvorfor elske den ene og spise den andre? satte en støkk i meg. Jeg ble vegetarianer, og etter hvert kuttet jeg ut alle animalske produkter.

I januar 2019 kom jeg i kontakt med FugleAdvokatene som jeg i dag er kommunikasjonsansvarlig for, og jeg begynte å fylle opp gjesterommet med duer til rehabilitering. Før det hadde jeg ingen anelse om at duer er så kule, og at de lukter så godt. Å ha duer i hus lukter som nybakt brød, popcorn og vennlige gamle bøker.

Hvorfor ville du starte en frigård?

Jeg har en grunnleggende kjærlighet til dyr som har utviklet seg til å stadig ville gjøre mer for dem. Drømmen om å starte et dyrefristed, der alle lever for sin egen skyld, ble virkelighet i juli 2019.

Å starte Askøy Dyrefristed var en prosess som gikk over flere år. For det første måtte vi bli klare for å forlate det urbane livet og flytte ut på landet. For det andre måtte vi finne riktig sted og ha råd til det. Jeg jobber som frilansforfatter og journalist, og da min seneste romanserie gjorde det godt, fikk vi muligheten til å kjøpe drømmestedet. Samme måned som vi flyttet inn, ble Askøy Dyrefristed startet, og vi begynte å ta imot dyr. Vi hadde tretten dyr da vi flyttet inn, nå halvannet år senere er tallet 82.

Vår hensikt er å hjelpe dyr i nød og gi dem et for alltid-hjem som elskede familiemedlemmer, men også å spre kunnskap og bevissthet rundt artsrasisme, godt dyrehold og at dyr er følende og tenkende individer.

Hva har dere lært underveis?

I dag kan vi si at vi ikke ante hva vi ga oss inn på. Å drive et dyrefristed i denne skalaen er enormt mye arbeid. Det er rett og slett en livsstil. Vi kan ikke reise på ferie sammen, og det fungerer ikke at en av oss er borte mer enn et par dager. Da blir det for mye å gjøre for den som er alene. Vi bruker ikke frivillige, og det er et bevisst valg. Mange av dyrene vi tar imot er traumatisert, og de skal slippe å forholde seg til mange forskjellige mennesker. Vi er også ganske private av oss, og vil ha fred og ro for både oss og dyrene.

Hvordan ser en ordinær dag ut?

Dagen begynner klokken syv, uansett hvilken dag det er. Alle dyrene får frokost og stell, og det tar omtrent to timer, deretter spiser vi frokost. Ved lunsjtid går vi en runde og sjekker at alle har det bra. Så er det middagsrunden, og godnattrunden. Det skal vaskes og møkkes, skiftes på vann, fylles på mat, medisineres, rehabiliteres, sosialiseres og aktiviseres. Vi har blant annet fire hunder som trenger langturer hver dag. Veterinærbesøk og innkjøp tar også av tiden.

Siden begynnelsen har vi lært å bli en smule mer pragmatiske. Vi kan ikke ta imot absolutt alle. Da ender det med at vi møter veggen og ikke kan ta oss av noen. Det er viktig å finne en balanse der det innimellom finnes litt rom for egentid.

Det er en tøff jobb, er det verdt det?

Å drive dyrefristed er ikke for alle. Du må være beredt på å ofre mye annet, og du vil oppleve ufattelig mye sorg og uro. Det er ikke alle vi klarer å redde, og døden er blitt en naturlig, men vond del av livet vårt. Dyrene er vår første prioritet alle dager i året, og det er jo fordi vi elsker dem. Vi har skapet vår drømmefamilie, og vil ikke ha det på noen annen måte.

Det et ikke noe som gir så mye som å få forandre et dyrs liv. Den takknemligheten og kjærligheten vi får tilbake, betyr alt.

Jeg er så glad når jeg får en pause og kan reise inn til byen og ta en øl med gode venner, men ingen ting er bedre enn å komme hjem igjen. Jeg begynner å savne dyrene allerede når jeg går til bussen.

Hva driver deg fremover?

Kampen for dyrs rettigheter og verdi. Dyr er ikke mat eller produkter, og de er ikke her for oss, men med oss. Etter alle ødeleggelser som mennesket står bak, har vi nå et stort ansvar for både dyrene og miljøet. 

Hva er ditt beste bærekraft tips?

Dette er et altfor personlig valg for å kunne være et tips, men vi er barnfrie, noe som definitivt minsker vårt avtrykk på denne jorden. Ellers vil jeg si at det å spise plantebasert kun har fordeler, for deg, for dyrene og for miljøet.

Hvor finner du inspirasjon?

Jeg følger arbeider til mange andre dyrefristeder, både i Norge og utlandet. Jeg blir også inspirert av engasjerte og dyktige aktivister som Samuel Rostøl, Espen Østrem, Martin Smedjeback og Veganfamiljen. I tillegg finner jeg stor støtte, energi og inspirasjon i mine kolleger i FugleAdvokatene. 

Vil du dele en innsikt med oss?

Vi har ikke større rett til denne kloden enn andre arter.

Hva mangler i samfunnet i dag?

Egeninnsats. Flere må være villige til å gjøre en innsats og ofre noe om vi skal klare å reversere noen av skadene vi har påført naturen. Et første skritt ville kunne vært å ofre juleribben eller pinnekjøttet denne julen.

Vil du lese om flere Changemakers som hjelper dyr? Les om Elaine her!