En annerledes jul
En annerledes jul
For mange blir det en annerledes jul i år. Hele året har vært annerledes, og vi har lært å tilpasse oss det vi ikke kan styre over. For meg blir denne julen alt annet enn det jeg er vant med, på godt og vondt. For tyve år siden flyttet jeg til Bergen, og hvert eneste år siden har jeg reist hjem til mamma og stefar i Linköping. Nå er det nesten et år siden vi så hverandre, og der er tøft. Men jeg er flink til å finne glede i både stort og smått, og jeg har bestemt at denne julen skal bli minst like fint, selv om savnet etter dem jeg ikke får være sammen med vil finnes der.
Fokus på individet
Sammen med min mann Thomas driver jeg Askøy Dyrefristed like utenfor Bergen. Vi er i dag hjem til 82 dyr som alle lever for sin egen skyld. Det er mye arbeid. Veldig mye arbeid! Og enda mer kjærlighet. Vi har særlig fokus på seniorer og dyr med handikap og spesielle behov. Men unntak for ville dyr som vi rehabiliterer, får alle sitt for alltid-hjem her hos oss.
Vi er opptatt av å se individet, å la alle får være den de er og ikke måtte tilpasse seg våre ønsker. I år får jeg ikke reise hjem til mamma, men jeg får feire sammen med min underbare storfamilie med pels, fjær og pigger. Siden jeg avskyr å reise fra dem, er det også en liten lettelse at jeg blir hjemme i år.
For det er ikke tvil om at vi skal kose oss. Og selvsagt skal alle dyrene få julegaver. Geitene ønsker seg et juletre med spiselig pynt, mens hundene gleder seg til hjemmelagede cookies. Hønene har inderlig bedt om et nettbrett som de kan se tegnefilm på, nå som det blir mer innetid.
Gamle vaner
Noe annet som blir annerledes i år er menyen. I Sverige har man koldtbord på julaften, og det har vært enkelt å tilføre veganske retter. Men det har ikke forandret det faktum at jeg har måttet se på at andre i familien bidrar til lidelse og død når de koser seg med juleskinke, kjøttboller, pølse, egg med reker og sild. Akkurat det kommer jeg ikke til å savne.
Vi kommer selvsagt bare ha plantebasert mat på bordet, og vi koser oss med å planlegge menyen som vil være inspirert av både den svenske og norske julen. Når det kommer til å få flere til å velge plantebasert er akkurat høytidene med sine tradisjoner, eller gamle vaner, den største utfordringen. Man vil ikke at noen skal være annerledes, men fortsette akkurat slik det alltid har vært.
Tradisjoner og det kjente får oss til å føle oss trygge, og vi liker dårlig når noen vil ta det fra oss. Men hva om man kan få begge deler? Hva om man kan unngå lidelser og død, og allikevel kjenne igjen det som blir servert? For det aller mest går jo an å veganisere med forbløffende godt resultat.
Selvsentrert
Et annet spørsmål er hva du er villig å ofre, av ting og av vaner. For meg er dyrene alltid i fokus, men jeg tenker selvsagt også mye på miljøet. Jeg tenker på hvordan vi mennesker forbruker, ødelegger og utnytter andre levende vesener. Hvordan vi bare vil ha mer og mer. Flere ting, mer plass. (Les mer om downsizing her.) Hvordan vi trenger unna naturen og dyrene, og hvordan vi gjør så kalte tiltak når vi synes at dyrene kommer for tett innpå oss og blir plagsomme.
Vi skyter ulven, vi forakter byduene, vi kveler griser med gass, driver med uetisk avl og ser bare oss selv. Nå ble det veldig dystert, og ikke det minste julete. Men jeg synes denne tiden på året er en god tid for ettertanke. La oss alle gå i oss selv og tenke igjennom hva vi kan gjøre for at denne kloden skal bli bedre å leve på for alle, både dyr og mennesker.
La denne annerledes-julen bli startskuddet for noe nytt og bedre. For jeg vet at vi kan bedre, om vi er villige til å ofre noe og slippe taket om det som føles trygt. Velg en plantebasert jul for deg selv, dyrene og miljøet. Og husk, en annerledes jul er ikke nødvendigvis dårligere, bare annerledes.
God jul fra Jenny og hele gjengen på Askøy Dyrefristed!
Om forfatteren
Jenny Micko
Jeg er utdannet journalist og skriver for magasinet Vi over 60 og Cappelen Damm. Jeg er kommunikasjonsansvarlig for FugleAdvokatene og tidligere styremedlem i Dyrebeskyttelsen Bergen - Livet er bedre med dyr! Jeg brenner for dyrs rettigheter og verdi, uansett art, og ønsker å spre det budskapet gjennom å blogge om livet vårt på Askøy Dyrefristed.
