Opplev mer lykke | Ekte takknemlighet

Tanker om takknemlighet

Takknemlighet er nesten blitt et trendord i dagens selvutviklingslingo, og med god grunn. Velkommen til andre del i serien om lykke. I denne artikkelen vil jeg snakke om tosidigheten, fordelene og den daglige bruken av takknemlighet.

Baksiden av takknemlighet

Baksiden av takknemlighet

Ordet takknemlighet kan gi en ekkel bismak hos mange, det gav det meg i oppveksten og langt ut i voksenlivet. Det gjelder vel først og fremst oss som har fått det motsatte ordet slengt i fleisen som en reprimande. For meg var de to ordene uløselig sammensveiset. Det gjorde meg både sint, lei meg og skamfull og bidro til at jeg saboterte og brøt meg selv ned.

Personlig ble bruken av ordet utakknemlig ensbetydende med at jeg ikke var bra nok som jeg var. Dermed trodde jeg ikke at jeg fortjente å ha det bra. Jeg følte at andre prakket på meg et mål om å hele tiden være blid og fornøyd. Selv om jeg i var uenig, forsøkte jeg likevel å leve opp til å være takknemlig. Når jeg ikke klarte det følte jeg meg mislykket og egoistisk.

Mye ligger i tolkningen

Opplevelsen av å bli sett på med avsky eller skuffelse og bli vist bort ble det jeg satt igjen med. Jeg hadde mange mørke, negative og destruktive tanker om meg selv. Jeg turte ikke å snakke om tankene og følelsene mine eller be om hjelp til å bearbeide dem. Jeg var redd for å bli avfeid og likevel ikke få hjelp, eller verre. Å få de negative tankene om meg selv bekreftet som sant.

#sannhetsbombe En gjentagende opplevelse av å aldri føle seg takknemlig nok, kan føre til nedvurdering av seg selv. Hvis man ikke tror man fortjener å ha det bra er det lett å begynne å straffe seg selv. Kjente måter å gjøre det på er gjennom selvsabtotasje, mental mobbing og finne usunne utløp.

Les gjerne mer om tolkning og lidelse i denne blogg seriens første del.

Den uønskede arven

Den uønskede arven

Når som jeg selv er mor, kan jeg forstå at mye voksne sier og gjør ikke handler om barna våre. Eller deres verdi i det hele tatt. Det handler om oss selv. Vi kan opplever at barna våre har det vondt og vanskelig. Bli sinte og frustrerte når ingenting vi gjør ser ut til å hjelpe. Hverken dem, oss selv eller situasjonen.

Når vi opplever å ikke klare å fikse det som fører til ubehagelig gir det oss kanskj en opplevelse av å mislykkes som foreldre. Da er det lett å bli desperat, få panikk, og logikken skrur seg av. Ofte tyr vi til de automatiske strategiene som dukker opp, de våre foreldre brukte på oss når vi var små. Som straff, trusler eller å sende barna bort for å “tenke på hva de har gjort”.

Vi vet at det ikke fungerer, men vi bare gjør det likevel – på autopilot. Det eneste vi oppnår er at de blir sittende alene i det vonde uten å klare å bearbeide det. På andre siden føler oss skyldige når vi opplever at det vi gjør ikke er bra nok for andre. Vi bruker gjerne slike strategier i kampens hete for å forsvare oss selv eller for ikke å miste ansikt.

Det hander ikke om deg

I slike situasjoner er det viktig å huske på en ting. At andres negative atferd, mørke følelser, motstridende og ufølsomme ord ikke er et tegn på utakknemlighet. Det er ikk eet angrep på deg. Kanskje strever de med noe de ikke kan forstå, eller verre – noe helt usant som de forstår som riktig.

Det vi alle egentlig trenger er ikke noen som kan komme å redde dagen eller fikse alle problemene våre. Men noen som kan lytte og bare være der. Noen å snakke ut om negative tanker og følelser med. Noen som kan bekrefte at det er normalt og forståelig å ha vonde tanker og følelser. Som kan hjelpe oss å sette ord på det vi kjenner og avfeie det som ikke er sant.

Takknemlighet og skam

Takknemlighet og skam

Har du, eller noen du kjenner depresjon, angst eller en stemningslidelse? Det er veldig lett å skamme seg over å ikke klare noe man føler er forventet. Å kjenne på lykke, glede, engasjement eller takknemlighet for eksempel.

Du opplever det lett som at andre tar din manglende evne til engasjement personlig. Man feiltolker mange reaksjoner negativt. Når du tror at din eksistens bidrar til å dra andre ned er det lett å isolere seg. Man blir sint på seg selv fordi man ikke klarer å ta seg sammen, selv om det ikke går.

På toppen av kaka

Mange som tror at man kan “helbrede”  psykiske lidelser med å tenke positivt og ignorere de negative tankene. Det krever mer langvarig jobb enn som så. Hvis det var så lett, ville det ikke vært et problem. Det er viktig å finne støtte og mestringsstrategie. Jobbe med tillit til andre og deg selv. Å tørre å stille spørsmål ved det vi tror på, så ikke tankene får styre livet vårt.

Mange strever med psykiske lidelser. Det er viktig å huske at vi ikke vet mer enn hva vi ser, eller hva vi blir fortalt. Det er lett å skape skam hos andre ved å mene noe om hva burde være glade for. Det legger seg bare på toppen hos en som med stor sannsynligvis allerede bære på nok skam fra før av. 

Til deg som sliter: Det er ingen konkurranse!

De verste dagene er kanskje når du legger merke til hvordan andre kan sette pris på de minste ting. Men du føler ikke at du kan. Da er det viktig å huske på at det ikke er en konkurranse. Det handler ikke om hvem som kan være mest takknemlig, eller for de minste eller beste tingene. 

#sannhetsbombe Takknemlighet er alltid en subjektiv opplevelse. Man er ikke et bedre eller dårligere menneske enn andre basert på hvor takknemlig man klarer å være. 

Men du er jo så heldig!

Takknemlighet - du er jo så heldig

I forsøk på å løfte noen opp er det ofte en annen tendens som skapes. Et ønske om å påpeke hvor heldige noen er. «Åh, du er heldig du!» Hell er en subjektiv forståelse. Min personlige mening er at vi bør være forsiktige med å mene noe om hva andre burde være takknemlige for. Vi vil uansett tenke det, men bør holde det for oss selv. Selv om det ikke er vondt ment, så er faren for å skape en skadelig effekt stor.

For eksempel hos mennesker som har opplevd eller gått gjennom noe traumatisk eller vanskelig. Gjenlevende etter ulykker, blitt adopterte, har reist fra familie, mistet venner, mistet hjem, beholdt jobben når kolleger mistet den etc. Disse menneskene har jo på mange måter «hatt flaks». Men det er ikke det samme som at det skal være nødvendig å føle seg heldig eller takknemlig. Realiteten kan jo være at man forsøker å bearbeide noe vondt.

“Det er ikke så ille som du skal ha det til!”

Sitat fra person som forsøker å hjelpe til.

Bagatellisering og avfeielse

En annen uting er når noen faktisk tørr å åpne seg, men blir møtt med at man klager for mye. Kanskje himler de med øynene eller lukker ørene når noen deler noe som er viktig eller vanskelig for dem. Å bagatellisere hvordan noen har det er et kjent “triks”, for å forsøke å unngå å forholde seg til ubehag. Men det hjelper ikke.

Å ikke bli tatt på alvor er jo noe mange er redde for i utgangspunktet. Gjentar det seg kan det bli en medvirkende årsak til at mange slutter å åpne seg. Å unngå å snakke om ting som er vanskelig eller be om hjelp kan være skadelig. Å bagatellisere er en naturlig reaksjon fordi vi ikke ønsker at andre skal ha det dårlig. Vi ønsker å “hjelpe” andre til å se det positive.

Medfølelse kan gjøre oss desperate

Vi kan bli desperate etter å “fikse” andres holdninger og trossetninger. Fordi vi ikke tåler ubehaget vi kjenner på når andre har det vanskelig. Fordi vi føler empati, ansvar og medfølelse. Om du er høysensitiv kan du kanskje kjenne deg igjen her. Men da må vi finne metoder for å håndtere vårt eget ubehag. Ikke gjennom å fikse andres “problemer” for dem. Den jobben kan bare gjøres av den det gjelder, og behovet og motivasjonen for endring må komme innenfra.

#sannhetsbombe Når noen mener noe om hvordan vi bør tenke, føle, vurdere og handle, vil dette kunne oppleves som press. Vi vil kunne føle oss mislykkes eller verdiløse, dersom vi ikke kjenner oss igjen i andres tolkning. Gjentas dette mange nok ganger, kan man miste tillitten til seg selv.

Det er lett å tolke antydninger om at vi burde reagere annerledes som at andre synes vi er utakknemlige. Forsøk på å belyse det positive eller “hjelpe” andre med gode råd kan dermed ha motsatt effekt. 

Takknemlighet som opplevelse

Det var viktig for meg å beskrive tendensene over for å tydeliggjøre at takknemlighet handler om den subjektive opplevelsen. Det handler ikke om prestasjon. Det kan ikke presses frem, arves eller kjøpes. Og det handler ikke om å få til noe eller skape noe som ikke allerede er der. Å praktisere takknemlighet betyr derimot å legge til rette for en god opplevelse.

Det må komme naturlig, og det må kommer fra oss selv. Det kan ikke motiveres frem eller oppfordres til. Det vil ikke vokse ut av andres erfaringer med hva som har fungert for dem. Tvert imot kan det å skape et takknemlighetspress skape det motsatte av hva vi ønsker. 

En snarvei til lykke?

En av de aller mest brukte måtene å få kontakt med lykke på er nettopp gjennom å praktisere daglig takknemlighet. Veien til mer lykke gjennom praksis handler om å bevisst velge å tillate seg å skifte fokus. Vi fokusere på noe og stiller oss åpne for å kjenne på hva som oppstår i oss.

Vi utvider perspektivet vårt, ved å bevisst gjøredet til en rutine å lete etter noe vi er takknemlige for. Ekte naturlig takknemlighet kan være ganske magisk. Å tenke på noe ssom har gitt/gir deg noe, kan gi deg en god følelse. 

Når vi aktivt velger å fokusere på opplevelsen av takknemlighet gir vi ikke plass til noe annet. Vi kan bare fokusere på en ting av gangen. Å sette av tid til takknemlighet være en sunn og god vane som på sikt kan bidra til å redusere lidelse, eller i det minste kunne gi deg en aldri så kort pause fra lidelsen. Nye positive tankebaner kan bidra til å få det bedre – nå og senere.

Hvor starter jeg?

Det kan være noe helt enkelt. Som følelsen av å trekke inn en pust med frisk luft på morgenkvisten. Bra musikk. En god satire. Farger. Lukten av nytraktet kaffe. Et smil. Kollektivtransport. En klem. En venn. En eller flere muligheter. Det kan også være alenetid. Å få lov til å kjenne på ubehag. Å gråte. Å bli akseptert på tross av negative tanker, følelser og opplevelser.

Det kan også være retten til å si nei. Viten om at andres meninger om deg er nettopp bare en mening – ikke sannheten. Det er ingen regler for hva man kan være takknemlige for. Ingen takknemlighet er verdt mer enn en annen. Her er 5 tips til områder å utforske:

  1. Jeg er takknemlig for at meg selv
  2. Jeg er takknemlig for det jeg har
  3. Jeg er takknemlig for pause til refleksjon
  4. Jeg er takknemlig for lærdom og vekst
  5. Jeg er takknemlig for valgmuligheter

Takknemlighet i praksis

Takknemligheten ligger der alltid tilgjengelig for oss å ta i bruk som et verktøy, men det er lett å glemme. Spesielt i travle hverdager nedprioriteres de tingene som er knyttet til vår mentalt og fysisk velvære. Dagen flyr unna mens man haster seg fra den ene til den andre forpliktelsen.

Humøret og energien dropper, og man befinner seg plutselig på bånn igjen, trist og tom for lyst. Før man innså at det i det hele tatt skjedde. Det er ok. Sånt skjer. Ofte. Med oss alle. Så hva kan vi gjøre for å etablere praksisen?

takknemlighet i praksis

Tips til gode vaner for daglig takknemlighet

1. Sett av tid

Skal man lykkes med noe, må det prioriteres. Hvis ikke utgår det fort. Sett av tid til det i kalenderen din på jobb eller til faste tider i løpet av dagen. Eksempelvis når du står opp, etter jobb, ved måltider eller før leggetid.

2. Påminnelser

Sett en alarm på telefonen hvor du går aktivt inn for å huske på noe du er takknemlig for. 1-5 ting. Du kan også be noen andre minne deg på det.

3. Skap forpliktelse

Lag en forpliktelse med en venn. Fortell hverandre hva dere er takknemlige for til en fast tid t i løpet av dagen. Eller avtal å melde ifra om at det er gjort.

4. Skriv i dagbok eller app

Bruk en dagbok, enten i fysisk forstand eller på mobil. Tillat deg å skrive i fri form og med flyt uten tanker om perfeksjon. Du kan også bruke en velvære/helse app. Her kan du måle hvordan du har det og hvorfor i tillegg til å logge takknemlighet. (Bloom er min nye favorittapp!)

5. Gjør det til en del av en etablert rutine

Hvilke fast rutiner eller ritualer har du allerede etablert? Trenger du fat, spiser til faste tider eller legger deg til samme tid? Har du alt en daglig meditasjonspraksis? Ta det med inn i dine allerede etablerte rutiner.

6. Bli medlem av et fellesskap

Bli medlem av en gruppe på Facebook hvor man deler hva man er takknemlig for. Start din egen gruppe om det ikke finnes. Det gjorde jeg!

7. Gi deg selv tid til å øve

I starten føles det kanskje rart og teit eller som at det ikke “virker”. Men gi deg selv tid til å øve, selv om du ikke føler stor forskjell i starten. Resultatene kan komme etterhvert og helt plutselig. Å det er ikke snakk om eufori fra føste stund. Som alt nytt, tar det tid å bygge noe opp.

Hva kan man oppnå?

Takknemlighet - fordeler

Hva mer kan en jevn praksis med fokus på takknemlighet bidra til? Som vanlig er det ikke noen fasit. Her er likevel noen fordeler jeg har funnet:

1. Selvhjelp

Å sette av tid til å tenke på ting jeg setter pris på er en egen bevissthet prosess. Etterhvert ble jeg bedre kjent med meg selv. Jeg så lettere sammenhengen mellom ting jeg kan gjøre for å løfte og hjelpe meg selv når jeg er nede. Det har både vært en verdifull øvelse, erfaring og et verktøy.

2. Bedre selvfølelse

Å forplikte meg til å ha en daglig praksis er et tegn på -og en handling, som beviser for meg selv at jeg er verdt nok til å sette av tid til å bli ivaretatt. At jeg fortjener å ha det bra, noe som gir meg en følelse av å være god nok.

3. Økt selvbevissthet

Jeg blir mer klar over hva som faktisk betyr noe for meg. Det trenger absolutt ikke å være det samme som betyr noe for andre! Å det er helt ok! Jeg ble mer bevisst på hva jeg liker og trenger. Jeg så hva jeg kunne kvitte meg med for å få det bedre. Det er lettere å ta hensyn til meg selv hver dag.

4. Egentid

Jeg skaper et rom for refleksjon og en tid for bare meg i løpet av en travel hverdag. Det gir overskudd og blanke ark. Jeg trenger tid til meg selv. Det er lett og glemme, når vi hele tiden har så mye vi “burde” gjort. Men viktig.

5. Trygghet

Faste rutiner er med på å skape en trygg ramme for hverdagen. Noe å lene seg på når det stormer. Et fast holdepunkt. Det er også en trygghet i at det finnes et verktøy jeg kan ta i bruk. For å finne noe som kan gi trøst og være kilden til noe mer positivt. Noe jeg alltid har mer meg.

6. Selvaksept

Jeg tillater meg å sette fokus på hva som er viktig for meg. Da anerkjenner jeg at det som betyr noe for meg er viktig. Det som er viktig for meg er like viktig som det som er betydningsfullt for andre. Over tid ble det lettere å akseptere min unikhet og de ulike sidene av meg selv. 

7. Vi har mer enn vi tror

Jeg oppdaget at de materialistiske tingene og at ytre bekreftelser ikke lenger blir det viktig. For det er helt andre, enklere ting som gjør meg takknemlig, tilfreds og glad. Det gav meg en følelse av lettelse. At jeg ikke må streve så mye fordi man klarer seg med mye mindre enn man skulle tro.

Så, hva er dine tanker om takknemlighet? Hvordan har du brukt eller ønsker du å ta det i bruk i din egen hverdag? 

Om forfatteren

Co Founder at | Nettside | + blogginnlegg

Jeg ønsker å skape håp hos deg som leser om en enklere og mer bærekraftig hverdag på tross av livets utfordringer. Jeg brenner spesielt for kind living, bærekraftig business, selvutvikling, mental helse, praktiske tips og triks, sunn mat, mindfulness og minimalisme og skriver mye om dette.

Spread the love

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Post comment